Nærmere forklaring
1. Tillatelsesfrie markeder via HIP-3 (Q3 2025)
Oversikt:
HIP-3-forslaget har som mål å desentralisere hvordan eiendeler listes ved å la hvem som helst starte evige markeder, så lenge de setter i pant 50 millioner HYPE (juli 2025-analyse). Dette erstatter sentraliserte valideringsstemmer med en modell uten behov for tillatelse.
Hva dette betyr:
Dette er positivt for HYPE fordi det kan øke inntektene fra protokollavgifter gjennom lansering av nye markeder, samtidig som det styrker desentraliseringsprinsippet. Samtidig kan manglende risikokontroller føre til at brukere eksponeres for eiendeler av lav kvalitet.
2. CoreWriter-oppgradering (Q4 2025)
Oversikt:
CoreWriter vil gjøre det mulig for HyperEVM-baserte desentraliserte apper (dApps) å samhandle direkte med Hyperliquids ordrebok og likviditetspooler. Dette forbedrer samspillet for DeFi-apper som fokuserer på derivater (Reactive Network-integrasjon).
Hva dette betyr:
Dette er positivt fordi det styrker Hyperliquids økosystem ved å tiltrekke utviklere som lager avanserte handelsverktøy. Oppgraderingen kan bidra til økt total verdi låst (TVL), men suksessen avhenger av hvor raskt tredjepartsaktører tar det i bruk.
3. Institusjonell onboarding (pågående)
Oversikt:
Støtten for oppbevaring via Anchorage Digital (lansert 13. august 2025) gjør det mulig for institusjoner å trygt holde HYPE på HyperEVM. Dette er i tråd med Circles USDC-integrasjon for regelmessige og lovlige oppgjør (august 2025-oppdatering).
Hva dette betyr:
Dette er nøytralt til positivt – institusjonelle investeringer kan bidra til å stabilisere verdien av HYPE, men Hyperliquid må balansere desentralisering med krav fra større aktører. Suksess avhenger av klarhet i regelverket for kryptoderivater.
Konklusjon
Hyperliquids veikart fokuserer på å desentralisere styringen (HIP-3), forbedre utviklerverktøy (CoreWriter) og tiltrekke institusjonell kapital – samtidig som de opprettholder sin 70 % dominans innen on-chain evige kontrakter. Vil kravene til staking i HIP-3 finne den rette balansen mellom tilgjengelighet og kvalitetssikring?